Det var en gang en gutt som het Lillegutt Pipelort. Ingen visste helt hvorfor Lillegutt Pipelort het det, men det sies at det hadde noe å gjøre med en veldig spesiell hendelse da Lillegutt Pipelort var baby … men det er en annen historie.
Lillegutt Pipelort elsket å utforske. Lillegutt Pipelort bodde i en liten landsby like ved Den Store Sopp-skogen, en magisk skog full av gigantiske sopper, blinkende ildfluer og hemmeligheter som ingen voksne trodde på.
En dag bestemte Lillegutt Pipelort seg for å gå på eventyr dypt inn i skogen. Lillegutt Pipelort gikk mellom de høye sopphattene som var større enn hus, sparket forsiktig i mosegrodde steiner og kjente duften av jord og magi i lufta.
Plutselig kom det en lyd - "PRRRT!". Lillegutt Pipelort stoppet opp. "Hva var DET?" sa Lillegutt Pipelort høyt og snudde seg rundt. Ingen var å se.
Så hørte Lillegutt Pipelort en ny lyd. "PLASK!" Det hørtes akkurat ut som noe som datt nedi do! Men hvor var doen? Lillegutt Pipelort så seg rundt, men skogen var stille.
Og så kom lukten."Ææææsj!" Lillegutt Pipelort rynket nesen.
Lillegutt Pipelort så seg rundt og fikk plutselig øye på noe som glitret bak en stor stein. "Oi! En skatt?" Lillegutt Pipelort smøg seg nærmere og kikket forsiktig bak. Men der var det ingenting.
Lillegutt Pipelort gned seg i øynene og så igjen. Og plutselig så Lillegutt Pipelort den..
En kjempediger, magisk, usynlig bæsj! Den var usynlig, men samtidig glitrende på kanten, som om den svevde mellom denne verden og en annen.
"WOW!" sa Lillegutt Pipelort, halvt imponert og halvt ekkel-fascinert. "Dette må jeg fortelle til de andre!" Lillegutt Pipelort løp tilbake til landsbyen og ropte:
"Jeg har sett den! Den magiske usynlige bæsjen!" Men ingen trodde Lillegutt Pipelort. "Hahaha, Lillegutt Pipelort tuller igjen!" lo de andre barna. "Usynlig bæsj? Finnes ikke!" sa de voksne.
Men akkurat da … "PRRRT!" Alle stoppet. Så kom "PLASK!" Barna så på hverandre med store øyne. Lukten spredte seg sakte over landsbyen.
"ÆÆÆSJ!" ropte noen.
Lillegutt Pipelort smilte bredt. "Jeg sa det jo!" Og fra den dagen skjønte alle at i Den Store Sopp-skogen, der bodde det noe magisk. Noe usynlig. Noe veldig, veldig morsomt.
