Hei og velkommen til grunnkurset for barnehagemedarbeidere! I dette kurset skal jeg ta en gjennomgang av det viktigste du trenger å vite når du skal jobbe i barnehage - alt fra den oppdaterte rammeplanen for barnehager til voksenrollen og samarbeidet med foreldre. Jeg vil også gjennomgå spesifikke temaer som de minste barna, lek, språk og barns utvikling. I tillegg vil jeg snakke om kommunikasjon, tilpasninger for de med ekstra behov, og strategier for å skape et inkluderende miljø fritt for mobbing.

Uansett om du følger kurset mens du sitter på bussen, tar en spasertur, eller bare ligger på sofaen hjemme, sørg for at du er komfortabel og uforstyrret. Underveis i kurset tar vi også turen til en barnehage. Der følger vi en nyansatt i den første tiden som barnehagemedarbeider. 

Helt til slutt vil du bli bedt om å svare på noen spørsmål for å sikre at du har forstått det mest essensielle. Lykke til – la oss sette i gang!

Barnehagemedarbeiderens rolle og ansvar

I den nye rammeplanen for barnehagen står det:

”Å møte individets behov for trygghet, tilhørighet og anerkjennelse og sikre at barna får ta del i og medvirke i fellesskapet, er viktige verdier som skal gjenspeiles i barnehagen.”

Det vil si at noe av det viktigste du gjør for barna er å gi dem den gode følelsen av å bli sett og anerkjent. Du skal også være med på å skape trygghet og tilhørighet for barna i barnehagen.

Som barnehagemedarbeider er du også med på de daglige arbeidsoppgavene i barnehagen, for eksempel måltider, påkledning og stell. I tillegg deltar du i fri lek og andre pedagogiske aktiviteter. Som barnehagemedarbeider er du også med på å lage planer og gjennomføre planene. I tillegg er du med på å evaluere aktivitetene og planene dere lager. Du er også en viktig bidragsyter på møter i barnehagen. Møtene er viktige for at dere skal kunne gjennomføre det pedagogiske arbeidet. Det er også viktig at du er med på å skape og opprettholde god kontakt med foreldrene.

Barnehagemedarbeiderens rolle og ansvar:

– Barna lærer ved å se hvordan vi handler og oppfører oss. Derfor er det viktig å være en god rollemodell. Hvis du er omsorgsfull og vennlig lærer barna disse egenskapene av deg.

– Det er viktig å være med å forme dagene, ta initiativ til aktiviteter og arbeidsoppgaver.

– Husk at du kan søke veiledning hvis du føler deg usikker i forhold til barna eller arbeidsoppgaver. Du kan snakke med lederen din eller de andre voksne på avdelingen. Ofte tenker vi bedre når vi er flere.

– For å være oppdatert på hva som skjer i barnehagen er det viktig å sette seg inn i planer. Det er også lurt å lese referater fra møter du ikke har deltatt på

– Tenk på hvordan du kan skape et godt miljø i barnehagen. Du kan for eksempel gi ros til de du jobber sammen med.

– Det er fint for foreldresamarbeidet å fortelle noe positivt om barnet til foreldrene hver dag

– Det er viktig å sette seg godt inn i barnehagens sikkerhetsprosedyrer ved brann, skader og sykdom.

Rammeplanen 

Rammeplanen er barnehagens styringsverktøy. Dette er den overordnede planen som følges av alle barnehager i Norge. Det er den som bestemmer hvordan vi skal planlegge året, månedene og dagene i barnehagen. Derfor er det viktig at du gjør deg godt kjent med rammeplanen. Der står det hvilke fagområder vi skal jobbe med i barnehagen.

I august 2017 ble det lansert en ny rammeplan. Den er kortere og mer konkret enn den gamle. Arbeidet med denne planen har foregått over flere år og over 100 fagpersoner har bidratt med innspill.

Rammeplanen bygger på den norske barnehagetradisjonen der lek har en sentral plass. Det er via leken at barna lærer og det er gjennom leken de utvikler seg.

I den nye rammeplanen er det lagt vekt på at vi som jobber i barnehagen skal forebygge og stoppe utestenging og mobbing. Barnehagen er et viktig sted for inkludering, mangfold og vennskap. Det vektlegges også at barnehagen er et viktig sted for språkutvikling.

I den nye rammeplanen legges det føringer på hvordan barnehagen i samarbeid med foreldrene skal hjelpe barna til å få en god start i barnehagen. Det er også vektlagt at de eldste barna får en god overgang fra barnehagen til skolen.

Det er mye vakkert å lese i Rammeplanen. Under delkapittelet Barn og barndom står det:

”Barnehagen skal gi rom for barnas ulike forutsetninger, perspektiver og erfaringer og bidra til at barna utvikler et positivt forhold til seg selv og tro på egne evner i fellesskap med andre barn. ”

Alle som jobber i barnehagen skal til enhver tid bidra til at barna skal oppleve dette hver eneste dag. Barnet skal oppleve den gode følelsen av tilhørighet og det å være et betydningsfullt menneske. I tillegg skal barnet bli anerkjent og respektert som det unike lille mennesket det er. Når vi skaper barnehager med disse verdiene i bunn, legger vi grunnlaget for en god barndom. Med disse verdiene får barna også den varmen og tryggheten som skal til for at de skal vokse og blomstre.

Her skal du få noen eksempler på praktisk arbeid med de ulike fagområdene i rammeplanen:

– Kommunikasjon, språk og tekst :

Eksempler på dette kan være at vi leser for barna og bruker rim og sanger i barnehagen

– Kropp, bevegelse, mat og helse:

Eksempler på dette kan være hinderløyper, bevegelsessanger og lage mat med barna

– Kunst, kultur og kreativitet:

Eksempler på dette kan være å lage utstillinger og skuespill

– Natur, miljø og teknologi:

Eksempler på dette kan være å studere smådyr og kildesortere søppel

– Antall, rom og form:

Eksempler på dette kan være å telle steiner og spille terningspill

– Etikk, religion og filosofi:

Eksempler på dette kan være å feire ulike høytider i barnehagen og ha samtaler med barna om rett og galt.

Nærmiljø og samfunn:

Eksempler på dette er å gå turer i nærmiljøet og lære om ulike yrker.

Foreldresamarbeid

Tillit mellom deg og de foresatte er veldig viktig for at barnet skal trives og utvikle seg i barnehagen. Det er derfor viktig at du tar aktivt kontakt med de foresatte. De ønsker å høre hvordan dagen har vært og om barnet har hatt det bra. Når det gjelder de små barna er det viktig å informere om praktiske hendelser som søvn og mat. Det er også fint å fortelle om en lek, en artig situasjon eller et nytt ord fra dagen.

De foresatte skal føle at de kan si ifra og gi tilbakemeldinger om hvordan barnet har det i barnehagen. Derfor er det viktig at du tar imot deres tilbakemeldinger og bekymringer på en fin måte. Av og til kan du få kritikk som føles hard og urettferdig. Da er det viktig at du forholder deg rolig. Du kan tilby foreldrene en samtale med pedagogisk leder. Du kan også be en kollega om hjelp og veiledning i ettertid.

I rammeplanen står det i kapittel 5: Samarbeid mellom hjem og barnehage:

”Barnehagen må tilstrebe at barnet ikke kommer i lojalitetskonflikt mellom hjemmet og barnehagen.” Barnet skal føle at foresatte og barnehage samarbeider godt. Vi må alltid ha barnets beste i tankene.

Foreldresamarbeid i praksis:

– Det er viktig å hilse vennlig på foreldrene hver morgen.

– Det er fint å fortelle noe positivt om barnet til foreldrene hver dag.

– Hvis du skal ta opp noe negativt med foreldrene er det viktig at dette ikke skjer i garderoben eller et annet sted hvor det er andre mennesker til stede.

– Husk å skrive ned beskjeder du får av foreldrene med en gang

Utviklingsområder

Det er viktig at vi som arbeider med barn har kunnskap om utvikling, slik at vi kan stimulere til vekst. Da kan vi også lettere observere dersom noen barn stagnerer i utviklingen sin. Det er vanlig å dele utviklingen inn i fire ulike utviklingsområder.

Motorisk utvikling handler om den fysiske kroppens utvikling.

Sosial og emosjonell utvikling handler om forholdet vårt til andre mennesker og oss selv.

Kognitiv utvikling dekker tenkning og evnen til å løse problemer. 

Språklig utvikling handler om språkets utvikling og hvordan vi kommuniserer.

Selv om det kan være nyttig å dele opp mennesket slik, er det viktig å huske på at vi er ett menneske og at disse utviklingsområdene påvirker hverandre. For eksempel: Har barnet dårlig språk (språkutvikling), vil dette gjøre det vanskelig og kommunisere godt, og dette kan påvirke barnets forhold til de andre barna (sosial og emosjonell utvikling).

Motorisk utvikling

Motorisk utvikling deles inn i finmotorisk utvikling, det vil si de små bevegelsene hvor barnet bruker de små musklene (som for eksempel. skriving) og grovmotorisk utvikling, det vil si de store bevegelsene hvor barnet bruker de store muskelgruppene (som for eksempel hopping).

Det viktigste for å utvikle motorikken er barnets egenaktivitet. Vi kan stimulere utviklingen ved å finne aktiviteter som barnet enkelt kan lære å mestre. Samtidig er det viktig at aktiviteten er såpass vanskelig at den føles interessant og motiverende. Det er når du finner dette punktet at den motoriske utviklingen stimuleres best. Barnet øver og øver for å klare nye utfordringer.

Tenk deg hvordan du selv lærte å sykle eller å gjøre noe nytt.

Gleden og stoltheten du kjente i kroppen da du endelig mestret! Den samme gleden gjenspeilet seg muligens i ansiktene til de som støttet deg i prosessen. De som heiet, vasket sår og oppmuntret.

Å være en støttende voksenperson som har tillit til at barnet vil mestre oppgaven, og som gleder seg sammen med barnet når det mestrer er meget viktig for barnets utvikling.

Fysisk aktivitet er viktig fordi:

– Fysisk aktivitet er viktig for barnets utvikling og trivsel

– Fysisk aktivitet gjør barnet blir sterkere og mer robust

– Fysisk aktivitet styrker de sosiale båndene og øker samspillsferdighetene.

– Barnet lærer bedre når det er fysisk aktivt

– Mestring av en aktivitet er en god motivasjon som kan føre til at barnet trives bedre og blir mer fornøyd med seg selv.

Sosial og emosjonell utvikling

Dette utviklingsområdet dreier seg om hvordan barnet har det med seg selv og andre barn. Det handler om hvordan barnet utvikler forståelse av følelsene sine og hvordan det etter hvert klarer å regulere følelsene sine. De følelsesmessige båndene barnet har til sine nærmeste kalles tilknytning. Dette gir grunnlag for hvordan barnet oppfatter seg selv og den tryggheten og tilliten den har i forhold til resten av verden. Disse tidlige tilknytningsmønstrene vil prege barnet inn i voksenlivet og hvordan det klarer å ha tillit til verden og knytte seg til mennesker.

Sosial og emosjonell utvikling handler også om utvikling av sosial kompetanse. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre barn. Det er også evnen til å ta initiativ til å leke med de andre barna. Det å klare å beholde vennskap over tid viser også at barnet har sosial kompetanse. Sosial kompetanse handler også om å ha forståelse for det som foregår i det sosiale mellom barna og mellom barn og voksne.

Mestring av sosiale ferdigheter utvikles gjennom deltakelse i fellesskapet. Der får barnet tilbakemeldinger på sine handlinger og kan justere sin væremåte. Sosial kompetanse utvikles derfor hele tiden via ulike situasjoner som skjer i løpet av dagen. Det er også viktig å huske på at sosial kompetanse er en livslang læring. Vi har alle noe nytt å lære gjennom hele livet.

I følge pedagogen Kari Lamer kan sosial kompetanse  deles inn i 5 hovedområder:

Empati og rolletaking: At barn har medfølelse for andre barn ved å lytte og kommunisere. At de kan forstå andre barns tanker og følelser.

Prososial atferd: Handler om å gjøre positive handlinger for andre og ikke forvente noe tilbake. At barnet viser omsorg overfor andre barn og voksne.

Selvkontroll: Barnet kan ta hensyn til andres behov og vente på tur. Det handler om at barnet klarer å tilpasse seg fellesskapets behov.

Selvhevdelse: Barnet skal kunne hevde sine meninger på en passende måte. Det innebærer også å stå for egne valg.

Lek, glede og humor: Lek, glede og humor er viktig for at de sosiale relasjonene skal utvikle seg. I leken, gleden og humoren møtes barna og vennskapene gror.

I tillegg til disse fem hovedområdene er ansvar og samarbeid også viktige områder i den sosiale kompetansen. Barna må lære å ta ansvar for egne handlinger. De må også ta ansvar for oppgaver for fellesskapets beste. Et eksempel kan være å rydde eller dekke på bordet. Samarbeid handler om å hjelpe hverandre og følge regler og normer. Det er viktig å kunne lytte til andre, oppfatte beskjeder og utføre de oppgavene som blir tildelt.

Hva trenger vi å gi til barna for å hjelpe dem til å vokse og utvikle seg?

– Vi gir barna trygghet og støtter dem.

– Vi gir barna oppgaver de klarer å mestre, men som samtidig skaper utfordring.

– Vi gir dem medbestemmelse i barnehagen.

– Vi repeterer og øver sammen med barna.

– Vi gleder oss sammen over nye ferdigheter barna har lært.

– Vi gjør det ufarlig å mislykkes.

– Vi har tro på at barna skal mestre oppgaven.

Kognitiv utvikling

Kognitiv utvikling blir kalt tankenes utvikling eller den intellektuelle utviklingen.

Den kognitive utviklingen er:

Evnen til å tenke og oppfatte.

Evnen til å forstå og bearbeide inntrykk og erfaringer.

Evnen til å løse problemer.

Kognitiv utvikling handler om menneskets tenkning og evnen til å løse problemer. Erfaring, kunnskap og inntrykk skaper strukturer i hjernen som gir barn forståelsesrammer. Det vil si at tidligere erfaringer barnet er med på å påvirke hvordan barnet opplever verden.

Disse grunnstrukturene som etableres i hjernen skjer tidlig i barneårene. Derfor er de første årene ekstra viktige for hvordan vi senere tolker våre erfaringer. Utviklingen av tanken henger nøye sammen med utviklingen av språk. Det er fordi barnet tenker med ord.

Skal barnet ha en god kognitiv utvikling er det viktig at de er sammen med andre barn. Eldre barn og voksne er også viktige for stimuleringen. Vi i barnehagen kan tilrettelegge for utvikling ved å gi dem trygghet og rutiner og legge til rette for intellektuelt stimulerende leker. Alt fra puslespill, brettspill, klosser, pinner og steiner kan være med på å stimulere til utvikling.

Hvordan støtte den kognitive utvikling i praksis:

– Legg til rette for aktiviteter der barna kan få løse små problemer og utfordringer. Gjerne utfordringer som du vet barna vil kunne klare å løse alene eller sammen med andre barn

– Lær barna å spille brettspill eller andre leker der de må gruble og tenke litt

– Prat med barna når de utforsker verden og hjelp dem å sette ord på det som skjer. Når de bygger, spiller eller løser problemer, bruk ord som beskriver opplevelsen

De yngste barna

De yngste barna i barnehagen trenger ekstra oppmerksomhet og innlevelse fra oss. Siden det er mange ting og opplevelser de ikke kan uttrykke språklig, må vi prøve å forstå barnets på andre måter. Vi må lese kroppsspråk, følelsesuttrykk, ansiktsuttrykk, gestikulering og tonefall. Sånn kan vi forsøke å forstå barnets opplevelse av situasjonen. Dette er veldig viktig, slik at barna blir sett og hørt på en anerkjennende og empatisk måte. De første årene er avgjørende for hvordan barnet senere oppfatter og forstår verden, og som igjen vil påvirke barnets lære-evne og utvikling.

Særlig viktig er de båndene barnet knytter til sine nære omsorgspersoner. Det er viktig at disse relasjonene er preget av trygg tilknytning. Hvordan kan du vite at det er en trygg tilknytning mellom deg og barnet?

Det er to ting som kjennetegner en trygg tilknytning. Det første er at barnet søker trøst hos deg når det er lei seg. Det andre er at det lar seg trøste og blir rolig hos deg.

For å gi de yngste barna trygghet er det viktig at vi gjør barnehagehverdagen forutsigbar. Det vil si at vi har gode rutiner og at de møter den samme dagsrytmen hver dag. Det er også viktig at vi som voksne er forutsigbare. Det betyr at vi er tydelige, og at vi oppfører oss på en trygg måte som barna kjenner igjen.

Det er også viktig at vi anerkjenner barnets følelser og reaksjoner. Det vil si at vi lar barna få utløp for alle type følelser som tristhet, glede eller sinne. Vi avleder dem ikke ved å peke på andre ting. Men er med dem, støtter dem og hjelper dem å sette ord på følelsene sine.

Av og til har de små barna behov for ”å lades”. Barnehagen er full av lyder, mennesker og aktiviteter. Inntrykkene kan bli store og mange for de minste. Derfor er det viktig at de kan krype opp i fangene våre, der de skjermes og får varme og nærhet. De lader seg opp til ny aktivitet, og utforskning av verden.

Ved å gi dem trygghet, forutsigbarhet og anerkjennelse i hverdagen får barna en trygg tilknytning. Dette vil gi dem gode forutsetninger for å vokse og utvikle seg i barnehagen og resten av livet.

Språkglede

“Glede” er latter, smil og boblende lykke. Barn er ofte fylt av glede. Når vi skal arbeide med språk i barnehagen starter vi med gleden, såkalt språkgleden. Barna skal oppleve at språk er morsomt. De skal føle tilfredsstillelse ved at de lærer nye ord. Det skal lekes og tøyse med språklyder, rim og regler. Barna skal få føle på gleden av å mestre stadig nye sider ved språket.

Barna opplever språkglede sammen med deg. De opplever språkglede gjennom trygge og engasjerte voksne. Det skal være en positiv og oppmuntrende stemning. Språket utvikles når dere opplever nye ting sammen og snakker om det. Det utvikles også når dere leker og tøyser. Forsøk å finne noe barnet interesserer seg for. Da kan du bruke interessefeltet som utgangspunkt for gode samtaler. Det viktigste er kanskje at dere gleder dere sammen over språket og at du lytter engasjert til barnas opplevelse av verden.

“Hva er det vakreste ordet du vet?” (Dette er fine spørsmål du kan stille barna.)

Språkglede:

– Skap interesse og glede for språk ved å tøyse, tulle, rime og synge. Lek med ord!

– I stedet for å korrigere når et barn sier noe feil, så gjenta heller setningen som barnet sa med den riktige uttalen.

– Lytt til barna som vil fortelle noe. Vis at det de har å fortelle er spennende og viktig. Barn som blir lyttet til får lyst til å prate mer.

Å arbeide med språkmiljø.

Barna uttaler ord og uttrykk på sin måte. Da er det viktig at du gjentar ordet på riktig måte. Du skal ikke korrigere barnet og si at det var feil. Opplever barn mye korrigering, kan det trekke seg litt tilbake og bli mindre språklig aktivt, noe som kan bremse eller stagnere barnets språklige utvikling og andre utviklingsområder.

Når vi snakker med barn skal vi tilpasse språket vårt til barnets utviklingsnivå. Det er viktig å snakke tydelig og langsomt. Det er også lurt å variere toneleie og ord. Vi legger mest trykk på de viktigste ordene i setningen. Med kroppsspråk underbygger du det du sier. På den måten gjør du det lettere for barnet å forstå budskapet ditt.

Den voksne kan hjelpe barnet til å utvide språket. Du kan gjenta med en hel setning det som barnet uttrykker med enkeltord. Hvis barnet sier: ”sove” svarer du eksempelvis; ”Har du lyst til å sove?”; “Er du trett?”; “Skal vi finne bamsen din?”

Det er gøy med barn, for de spør om så mye rart. De undrer seg over denne verden de har kommet til, og prøver å forstå den. Det er lett for oss voksne å prøve å gi dem svar. Ofte kan det være spennende å undre seg med dem og stille åpne spørsmål om verden og fokusere på å utvide språket med samtalen.

Turtaking er når vi veksler mellom å snakke selv og lytte til det den andre sier. Når vi øver med barna på dette, lærer vi bort dialogen som samtaleform. Det å kunne veksle mellom å lytte og å fortelle er viktig for å ha gode samspill og relasjoner med andre.

Hvordan du arbeider med språkmiljø i barnehagen:

- Følg barnets interesse. Still åpne spørsmål. Bruk spørsmål som ikke kan besvares med ja eller nei. Åpne spørsmål innledes ofte med hvem, hva og hvor.

– Vent på barnets svar. Gi barnet tid til å svare! Barna kan bruke tid på å finne ord.

– Fortolk og utvid det som barnet sier. Det kan være nødvendig å hjelpe barnet med å finne riktige ord og uttrykk slik at barnet blir forstått.

– Hjelp barnet med å sette ord på ting. Gjenta det samme ordet mange ganger og bruk det på forskjellige måter slik at barnet lærer ordets forskjellige betydninger.

– Forklar ord som barnet ikke kjenner på forhånd. Barn trenger å få forklart nye ord og begreper. Snakk med barnet om enkeltord for å forsikre deg om at barnet forstår hva ordet betyr.

– Relater til noe som barnet kjenner. Bruk barnets erfaringer og kunnskap i samtalen.

– Utnytt den språklige kompetansen barnet allerede har. Støtt barnet i å lage små fortellinger hvor barnet bruker egne erfaringer. Det kan være historier om barnet selv eller fantasihistorier. Vi kan støtte barnets fortellerlyst ved å lytte og stille undrende spørsmål.

– Påpek ikke barnets feil direkte. Gjenta det barnet har sagt på en riktig måte.

– Lek med språket når det er mulig. Lek med språket slik at det blir moro å lære nye ord og setninger.

Barnet trenger utfordringer i språket og oppfatter fort nye muligheter når språket blir brukt på en overraskende måte.

Språk og lek

Leken er et magisk sted for språkutvikling. De små barna kommuniserer mest ved hjelp av kroppsspråk når de leker. De litt eldre barna forklarer ofte høyt mens de leker–”Nå er jeg på trikken, så kommer du liksom inn.”

I leken bruker barna både kroppsspråk og ord. Barna må bruke mange ord for å planlegge og diskutere hva som skjer i leken. De uttrykker tanker og følelser. Leken er lystbetont, lærerik og full av ord å oppdage.

Språk og musikk

Sang, musikk, rim og regler er til stor glede for barna. Dette er også meget viktig for språkutviklingen. Musikk er lyd, toner, ord, rytme og pauser. Samtidig som barnas sanser blir aktivert, utvides også ordforrådet. Språket brukes på en annen måte i sang og musikk, det er mer knyttet til følelser og fantasi. Sanger, rim og regler stimulerer barnas evne til å huske historier og forstå ord.

Språk og bøker

Bøker kan åpne for engasjerende og morsomme møter med språket. Det er viktig å velge bøker som både kan engasjere og utvikle ordforrådet. Boka vi velger må også passe for aldersgruppa. Barn som blir lest for får et stort ordforråd og utvikler en god språkforståelse. I tillegg gir dette et godt fundament for lese- og skriveopplæringen i skolen.

Å lese for barn:

– Når vi leser for barn er det viktig å være engasjert og benytte variert stemmeleie, mimikk og ha blikk kontakt med barna

– Det er fint hvis lesegruppe kan bestå av få barn, da kan alle være aktive

– Når vi viser frem en bok, er det fint at barna får se på forsiden og vi kan snakke om hva vi tror boka handler om

– Les boka på nytt. Det er viktig at barna kommer til orde og kommenterer, spør og snakker om det de er opptatt av. Slik kan bøkene bli utgangspunkt for språkstimulerende samtaler der barna blant annet får mulighet til å lære nye ord

– Barna gjenfortelle innholdet i bøkene, gjerne med voksenstøtte

– Vi kan bruke konkreter, det vil si “klosser”, “dukker” eller andre ting for å illustrere handlinga i boka

Lek

Hva er lek?

Lek kan defineres som en lystbetont aktivitet som oppstår av seg selv. Den er et uttrykk for en egen indre drift, noe barna er skapt til å gjøre. Når barna leker, får de et avslappet uttrykk i ansiktet. De beveger seg inn i en annen verden.

Behovet og ønsket om å leke har eksistert i alle tider. Arkeologiske funn fra oldtiden inneholder også leketøy. Leken er universell og går på tvers av språklige og kulturelle grenser. Den binder oss sammen. Da vi var små lekte vi alle noen av de samme lekene. Det kan være fint å huske på iblant når verden virker for konfliktfylt.

Hvorfor er lek så viktig?

Barn leker for å utvikle seg til å bli aktive og kreative mennesker. Leken er en måte å forstå den verden som omgir barnet.

Leken er en frisone. Når barna starter å leke vet de ikke helt hvordan leken vil utvikle seg. Derfor er prosessen viktigere enn produktet i leken. Når barna bygger med klosser, er selve byggingen viktigere enn produktet. Når produktet ikke er viktig, er ikke risikoen for å mislykkes så stor.

Lek utvikler barnets språk, barnets motorikk, barnets sosiale evner og barnets kognitive ferdigheter. Leken utvikler hele barnet. Derfor kan man bruke leken til pedagogiske formål. Likevel er det viktig å huske på at leken har verdi i seg selv. Det er en viktig del av vår barndom, som vi hele livet kan hente kraft og inspirasjon fra.

Refleksjonsspørsmål:

Hva likte du å leke som barn?

Er det noen leker fra din egen barndom som du kan lære barna i barnehagen?

Det finnes mange ulike former for lek. Vi skal se på noen av de vanligste lekene i barnehagen.

Rollelek.

I rolleleken tar barnet en annens rolle, barnet later som man er en annen. Leken spinner rundt det å gi barn og/eller dukker, kosedyr og figurer ulike roller i et spill.

Temaet for leken henter barna fra ulike opplevelser, ofte knyttet til hverdagslivet. Rolleleken bidrar til identitetsutviklingen. I lekens trygge rammer kan barnet utforske ulike roller og sider ved seg selv.

Konstruksjonslek.

I konstruksjonsleken bygger og konstruerer barna noe ved hjelp av klosser, lego, puter eller andre materialer.

Konstruksjonsleken blir ofte en del av rolleleken fordi barna trenger et hus, en bil eller lignende. I konstruksjonsleken lærer barna å samarbeide, ta initiativ og utforske fysiske lover

Herjelek.

Herjelek er lek med høyt aktivitetsnivå og er veldig fysisk. Det er leker som kan inneholde løping, hopping og kan også være litt brutal. Små barn liker godt denne formen for lek. Et eksempel på herjelek kan være å leke ”nå kommer jeg og tar deg”. Når barna blir større er leker som ”sisten”,” boksen går” og "lekeslåssing" populære leker.

Gjennom leken lærer barna å tolke følelsesmessige signaler. De må vite når leken går for langt.

Voksenrollen i lek:

– Vi voksne skal være tilgjengelige. Vi skal være fysisk til stede, men også mentalt, slik at vi kan passe på at leken er god for alle som deltar.

– Vi voksne skal gi støtte i leken. Vi skal tilrettelegge for gode lekemiljøer både inne og ute. Vi må også hjelpe de barna som strever med å delta i leken.

– Vi skal være inspirerende og lekende voksne. Av og til stopper leken opp og vi kan hjelpe og inspirere den i gang igjen. Noen barn elsker at vi av og til viser våre lekne sider og kaster oss ut i leken med dem. Det kan være lurt å prøve hjelpe med å holde leken i gang før den stopper helt opp.

Kommunikasjon

Hvordan kommuniserer vi?

Vi kommuniserer nesten hele tiden, uansett hva vi gjør og hvor vi er. Selv om vi ikke sier et ord, kommuniserer vi gjennom kropp og mimikk eller mangel på mimikk. Når vi jobber i barnehage er det viktig at vi lærer å kjenne vår eget kommunikasjonsmønster. Dette er nært knyttet opp mot din personlighet og temperament.

Når vi kommuniserer kan det av og til virke som det vi ønsker å få sagt ikke blir oppfattet slik vi hadde tenkt. Derfor er det fint å se litt på de ulike delene og begrepene i en  kommunikasjonsprosess. Det kan forklarer hvorfor vi noen ganger blir oppfattet annerledes enn det vi ønsker: 

I en kommunikasjonsprosess ønsker vi å formidle et budskap til en eller flere andre. 

Du som ønsker å formidle budskapet, er “sender”. Barnet som skal ta imot budskapet er “mottaker”. Og “budskapet” er det vi ønsker å formidle. For eksempel ” Nå er det mat”.

“Koding” er hvordan du presenterer budskapet ditt. Hvilke ord og mimikk velger du for å få frem budskapet ditt. For eksempel: Du går bort til barnet og snakker tydelig.

“Dekoding” er den måten mottakeren forstår budskapet på. Dette kan være ganske annerledes enn det du mener var ditt budskap For eksempel når: ”Nå er det mat” blir forstått av barnet som: ”Når jeg er ferdig med å tegne skal vi spise”.

De forstyrrelsene som oppstår, kaller vi “støy”, slik at ikke mottakeren mottar samme budskap som du har sendt. “Støy” kan være bråk, men også andre ting som gjør at mottakeren har oppmerksomheten andre steder. For eksempel: Barnet tegner og er langt inne i en fantasiverden. 

“Tilbakemelding” er når mottakeren gir respons på hvordan hun har oppfattet budskapet. For eksempel: ”Hmmm. Jeg kommer snart.”

Vi vil at budskapet skal bli forstått akkurat slik vi ønsker. Dette er ikke alltid like lett. Men vi kan bli flinkere hvis vi øver oss. Å gi enkle og klare budskap er viktig når vi snakker med barn.

Kroppsspråk og sosiale koder

Når du arbeider med barn er kroppsspråket og stemmen din veldig viktig. Kroppsspråk er kroppsholdningen og ansiktsuttrykket ditt. Det innebærer også hvordan du ser på mennesker og ting med selve blikket ditt. Hvis du går bort og tar på barnet er det også en del av kroppsspråket ditt. Hvordan du bruker stemmen din er også en viktig del av kommunikasjonen.

Ikke minst skal vi møte kolleger og foreldre med et positivt kroppsspråk. Det er lett å glemme i en travel hverdag. Hvem av disse ville du møtt den første dagen din på jobb, eller som forelder ved oppstart av barnehageåret?

Barna leser kroppsspråket ditt mer enn de hører hva du sier. Noen forskere sier opp mot 80 % av kommunikasjonen med barn tolkes via kroppen. Derfor er det spesielt viktig at du alltid husker på å kommunisere godt med kroppen din, og at kroppen sier det samme som vi sier med ord.

Når kroppen vår sier noe annet enn ordene kalles dette dobbeltkommunikasjon. Eksempel på dette kan være at du sier: ”Så hyggelig å se deg.” Men så utstråler det ingen varme og glede som underbygger utsagnet og dermed kan det være vanskelig å tolke det som et sannferdig utsagn. Et annet eksempel er hvis noen sier: ”Jeg er ikke sint”, samtidig som hele kroppen utstråler tydelig aggresjon ved rødsprengt ansikt og tverre øyne. Det er noe som skurrer. Barn blir spesielt forvirret og utrygge av en slik type kommunikasjon. Pass på at du alltid er samstemt i din kommunikasjon. Hvis du merker at du dobbeltkommuniserer er det lurt å bare stoppe opp. Så kan du spørre deg selv; hvorfor sier jeg noe annet enn det jeg mener og føler?

God kommunikasjon i praksis: God kommunikasjon gir deg tillit hos barna, derfor er det viktig å tenke på dette:

– Vær tydelig og klar når du snakker med barn

– Ha en varm og åpen kroppsholdning

– Husk at stemmen din er et viktig verktøy som sier like mye som ordene dine

– Husk at kroppsspråket ditt og det du sier har samme budskap

– Det er ditt ansvar som voksen at kommunikasjonen med barna er god og konstruktiv

– Husk å ha en anerkjennende og positiv holdning ovenfor barna

Å skape trivsel og vennskap

Noe av det som er best i livet, er også det som er det viktigste vi kan gjøre for å forebygge mobbing. Kan du tenke deg hva det er? Vennskap!

Vennskap.

Vi som voksne må sørge for at barna blir inkludert i lek og utvikler vennskap. Vi må være tett på slik at vi tidlig kan fange opp mobbeadferd. Noe av det aller viktigste er at vi må ha en trygg og god relasjon til barna slik at vi forstår når noe ikke er greit for barnet.

Hvordan kan vi oppdage hvis noen blir mobbet?

Det kan være veldig vanskelig å oppdage mobbing. Vi må se på relasjonen mellom barna og se på relasjonen mellom barn og voksne. Har alle barna en fortrolig voksen i barnehagen? Er samspillet mellom barna godt?

Vi kan også gjennomføre trivselssamtale med barna for å høre hvordan barna opplever barnehagehverdagen. Det er også veldig viktig å inkludere foreldrene i barnehagens mobbearbeid.

Dersom mobbing avdekkes skal det settes i gang tiltak samme dag. Det er viktig å ha et møte med barna og deres foresatte. Da er det veldig viktig at både den som blir mobbet og den som mobber blir godt ivaretatt. Vi må bruke vår empati og være kloke og lyttende i disse samtalene. Så skal det lages en plan sammen med foreldrene med de tiltakene vi ønsker å sette i gang for å stoppe mobbingen. Nå er det viktig at hele personalgruppa observerer de barna som er involverte. Med en gang det skjer noe uønsket, stopper personalet adferden. Samtidig jobber vi hele tiden for å støtte positive relasjoner mellom barna.

Når vi jobber for å stoppe mobbing, hjelper det også mange andre barn fra å føle seg utenfor fellesskapet og den smerten det medfører. Denne innsatsen er det superhelt-kvalitet over!

Ny barnehagelov om mobbing.

Fra 1. januar 2021 gjelder en egen mobbelov for barnehagene. Barnehagene skal nå ha nulltoleranse mot mobbing og tydeligere regler for håndtering. Dette er viktig i arbeidet mot mobbing. Forskning viser at så mye som mellom åtte og tolv prosent av barnehagebarna kan oppleve mobbing. (Kunnskapsdepartementet)

Denne loven innebærer en aktivitetsplikt. Det betyr at både du og resten av barnehagen må handle hvis dere oppdager mobbing. Barnehagene skal altså ha nulltoleranse mot mobbing, som for eksempel erting, plaging eller gjentatt utestengelse fra lek. Dette krever at vi følger med på hvordan barna har det og setter inn tiltak med en gang vi har mistanke om at et barn ikke har det bra.

Barnehagene må også jobbe med forebyggende arbeid. Vi må legge vekt på å lære alle barna empati og hvordan man tar vare på hverandre. For oss som jobber i barnehagen betyr denne loven at hver enkelt av oss har plikt til å si ifra hvis vi oppdager at et barn blir utestengt, opplever mobbing eller krenkende adferd. Da skal vi varsle styrer og det skal lages en plan for hvordan dette skal følges opp..

Dette sier den nye loven:

• Barnehagen har et ansvar for å følge med på hvordan alle barna har det.

• Alle ansatte har en plikt til å gripe inn, hvis et barn ikke har det bra.

• Barnehagen må undersøke, og sette inn tiltak hvis et barn ikke har det bra.

• Alle som jobber i barnehagen skal melde fra til styrer, hvis de får mistanke om at et barn ikke har det trygt og godt.
•  
• Barnehagen må lage en skriftlig plan, hvis et barn ikke har det bra i barnehagen.

Barnehageeier har ansvar for at barnehagene følger reglene, og må legge til rette for at barnehagen oppfyller kravene i loven

Se mer på udir.no om du vil lese mer. 

Voksnes ansvar:

Den nye barnehageloven innebærer en aktivitetsplikt. Det betyr at både du og resten av barnehagen må handle hvis dere oppdager mobbing.

Personalet i barnehagen er rollemodeller og skal legge til rette for inkludering og vennskap. Dette innebærer at personalet skal:

– involverer seg i lek, observere, støtte og utvikle det sosiale fellesskapet.

– legge til rette for inkludering og vennskap ved forebygge erting, mobbing, krenkelser eller at barn ikke blir holdt utenfor leken.

– jobber med tiltak som fremmer empati og sosial kompetanse.

Hva er mobbing?

En måte å beskrive mobbing på er: ”Mobbing av barn i barnehage er handlinger fra voksne eller andre barn som krenker barns opplevelse av å høre til og være en betydningsfull person for fellesskapet." Dette kan for eksempel være:

Verbal mobbing: Si stygge ting.

Fysisk mobbing: For eksempel slå, klype og sparke.

Utestengelse: Holde et barn utenfor, også kalt utfrysning.

Mobbing kjennetegnes ved at det er et ujevnt styrkeforhold mellom mobber og den som mobbes.

I den nye Rammeplanen står det: ”Personalet skal forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre.”

Derfor er det viktig at vi jobber forebyggende mot mobbing ved å skape trivsel og vennskap. Vi må også passe godt på og avdekke og stoppe mobbingen.

HMS

H M S står for helse, miljø og sikkerhet. I denne betegnelsen legger vi det arbeidet som blir gjort i barnehagen for å forbedre arbeidsmiljøet og øke sikkerheten og redusere skader på det fysiske miljøet.

Helse:

Arbeidsmiljøet påvirker hvordan vi har det, men også helsen vår.  Derfor er det viktig å ha fokus på forebyggende tiltak. Det er viktig med god hygiene og et godt inneklima. I tillegg er det viktig at arbeidsmiljøet er tilrettelagt slik at vi unngår tunge løft og bæring. Det er også viktig at kolleger kan lytte til hverandre og støtte hverandre hvis det oppstår stress eller vanskelige følelser i løpet av dagen.

Miljø:

Miljøet på arbeidsplassen omfatter både det fysiske miljøet og det psykiske miljøet. Det fysiske miljøet handler om alt fra lyd, lysforhold, inneklima til møbler og innredning. Det er viktig at det fysiske miljøet blir best mulig tilpasset barnas aktivitet og hvile. Det er en forskrift som omhandler hvordan dette miljøet skal være. Det heter: ”Forskrift om miljørettet helsevern i barnehagen”.

Det psykososiale miljøet handler blant annet om at det er god kommunikasjon og samarbeid på arbeidsplassen. Når det er et godt psykososialt arbeidsmiljø er det også mulighet for faglig utvikling og medbestemmelse. Det er også viktig at arbeidet føles meningsfylt. Der er vi som jobber i barnehagen heldige. Å arbeide med barn er både en av samfunnets viktigste og mest meningsfylte jobber. Miljøvern og bærekraftig utvikling er viktige temaer i samfunnet.

Miljøhensyn er derfor også blitt en viktig del av barnehagens hverdag. Kildesortering og rusken-aksjonen er fine måter for oss å lære barna til å ta vare på naturen. I tillegg kan dyrking av urter og grønnsaker i barnehagen være et populært tiltak. Barn som er mye ute i naturen blir også glad i naturen. De som er glade i naturen vil også være flinkere til å ta vare på den.

Sikkerhet:

Når vi arbeider med sikkerheten i barnehagen er det viktig at vi arbeider med ulykkesforebyggende tiltak både ute og inne. Når vi planlegger aktiviteter, skal vi hele tiden tenke på at skader i størst mulig grad skal forebygges. Gode rutiner og sikkerhetsutstyr må være kjent for alle. Førstehjelpsutstyret må være lett tilgjengelig og vi må også ta det med på tur.

Det er viktig at du setter deg inn i beredskap- og sikkerhetsprosedyrene i barnehagen din, som:

– Barn som ikke hentes innen stengetid

– Barn som skal ut på tur

– Rutiner for håndtering av mat i barnehagen

– Håndtering av smittsomme sykdommer

– Barn som får nedsatt allmenntilstand

– Medisinering av barn

– Skader og ulykker med barn

– Brann

Hygiene og smittevern

God hygiene forebygger smitte og sykdom. Det er interessant å tenke på at hygiene kommer fra det greske ordet ”hygiea” som betyr sunnhet. Det forteller oss hvor viktig hygiene er for sunnhet og god helse. I barnehagen er det spesielt viktig, fordi mange små mennesker er samlet på liten plass. Barnas immunsystem er umodent og de er derfor mer mottakelige for smitte. Derfor er det veldig viktig at vi har gode rutiner for hygiene.

For å unngå smitte er det viktig med godt renhold av barnehagen og av lekene. Videre er det avgjørende med god håndhygiene. Ved blodsøl og bleieskift er det også bra å bruke engangshansker.

Det er avgjørende at foreldrene forstår hvor viktig det er at barnet holdes hjemme når det er sykt. Det er derfor nødvendig med informasjon og tydelige rutiner om håndtering av ulike sykdommer i barnehagen. Hvis barnet blir syk i barnehagen er det viktig at du kontakter lederen i din barnehage. Barnas foreldre skal også få beskjed. Ved akutte situasjoner skal du ringe 113. Da er det viktig at du ikke forlater barnet.

Det er viktig med håndvask:

– Før du skal lage mat

– Før og etter måltider og hvis du skal hjelpe til med måltider

– Etter tørking av nese

– Etter bleieskift eller toalettbesøk

– Før og etter du har renset sår

– Etter rydding og rengjøring

– Etter at du har håndtert søppel, avskårne blomster, jord og sand.

Varsling av forhold

Taushetsplikt:

Når du jobber i barnehagen har du taushetsplikt. Taushetsplikten innebærer at du ikke kan fortelle andre om sensitive opplysninger som gjelder barna i barnehagen. Hvis du for eksempel får vite at et barn har epilepsi, skal du ikke dele informasjon om dette til andre enn foreldre, kollegaer og ledere.

Opplysningsplikt:

Mistanke om omsorgssvikt, mishandling eller seksuelle overgrep opphever taushetsplikten. Dette gjelder også hvis et barn i barnehagen har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker. Du trenger ikke vite at et barn blir mishandlet, det holder at det er grunn til å tro det.

Dette er et personlig ansvar. Ansvaret hviler på hver og en av oss. Selv om det er normalt at det er styreren i barnehagen som skal gi opplysninger til barnevernet.

Ved andre bekymringer må vi kontakte hjemmet før barneverntjenesten kontaktes. 

Ansvar og tjenestevei:

1 – Underrette leder.

2 – Kontakt hjemmet.

3 – Bruk hjelpeapparatet og helsesøster.

4 – PP tjenesten.

5 – Barnevernet.

Tilvenningsfasen

Når barna begynner i barnehagen får de tildelt en tilknytningsperson. Dersom du er tilknytningsperson er det din oppgave å informere de foresatte om hvordan tilvenningen skal foregå. Det er også din oppgave å fortelle om hvordan hverdagen og rutinene er i barnehagen. Mange foreldre er litt usikre når de skal levere barnet i barnehagen for første gang. Da er det viktig for dem at du gir god informasjon slik at de blir tryggere. Det er også viktig at du får informasjon av foreldrene om barnet- det er de som kjenner barnet best.

Hva er oppgavene til en tilknytningsperson?

– Tilknytningspersonen skal skape et trygt fundament for barnet og foreldrene den første tiden.

– Tilknytningspersonen skal informere foreldrene om hvordan tilvenningsperioden skal foregå

– Tilknytningspersonen skal informere og forklare foreldrene om rutiner, dagsrytme og andre praktiske forhold

– Tilknytningspersonen skal informere foreldrene om hva barnehagen forventer av dem.

– Tilknytningspersonen skal ved hjelp av en god dialog med foreldrene få innblikk i barnets behov og hva barnet trenger for å gjøre tilvenningen trygg

– Tilknytningspersonen skal forklare foreldrene at det alltid er viktig at de sier ifra til barnet når de forlater barnehagen.

– Tilknytningspersonen skal hjelpe barnet med å etablere vennskap med andre barn og være tilgjengelig for barnet og foreldrene.

For at barnet skal føle seg trygg i barnehagen er det viktig at dere får en trygg tilknytning. Barnets behov for tilknytning er like vesentlig som barnets behov for mat, drikke og søvn. Men hva er egentlig tilknytning? Tilknytning betyr at man har den gode følelsen av å høre sammen.

Det finnes en modell som forklarer hvordan vi skaper god tilknytning til barna. Den er god å bruke i tilvenningsfasen. Modellen kalles Trygghetssirkelen. Begrepet "sirkel" betyr ikke nødvendigvis en bokstavelig form, men til den gjentatte syklusen av trygghetsskapende interaksjoner mellom deg som omsorgsperson og barnet.

I denne modellen er det du som er både en trygg base for barnet og en trygg havn. Barnets behov endrer seg i løpet av dagen. Av og til er barnet aktivt, nysgjerrig og selvstendig. Da trenger barnet deg som en trygg base sånn at du kan støtte henne i denne utforskningen. Barnet trenger deg til å passe på og hjelpe deg. Ved at du gleder deg sammen med henne gir du barnet mer kraft. Så kan noe skje, kanskje barnet slår seg, blir trett eller redd. Da trenger hun deg som sin trygge havn. Du beskytter henne, trøster henne og viser godhet. Det står i modellen at du også skal hjelpe barnet å organisere følelsene. Det betyr at du hjelper henne til å lage en sammenhengende forklaring på hva som har skjedd. Du viser også barnet at du forstår følelsene hennes. Du som voksen skal ikke avlede barnet, men respektere de følelsene det har. I din trygge havn lades barnet opp til nye opplevelser. I denne tilliten skapes et dyptfølt bånd – en god tilknytning.

Til refleksjon:

“Det kan være like vondt for foreldrene å gå fra barnet som det er for barnet, og noen foreldre kan trenge hjelp til å fordøye disse følelsene.»

Hvordan ta imot flerspråklige barn?

– Foresatte kan få tolk med seg i oppstartsamtalen

– Oversett rutiner for oppstart og tilvenning

– La foresatte få bilder eller en oversatt liste av utstyr og klær som barna trenger i barnehagen

– Foresatte kan lage en liste over hverdagsord på morsmålet, hvis barnet ikke forstår norsk.

Overgang barnehage – skole

Før barna slutter i barnehagen skal du gi dem en best mulig overgang til skolen. Alle barna skal føle seg trygge og ivaretatt i overgangen. I overgangsprosesser er barna sårbare og ofte litt usikre. Hvis du er nærværende, åpen og lyttende overfor barnet i denne prosessen skaper du trygghet i en ny situasjon. Det er viktig at du tar deg tid til å høre på barnets tanker og bekymringer. Ved å anerkjenne barnets følelser og sette ord på situasjonen vil barnet føle seg tryggere. Målet er at barnet skal mestre overgangen godt og komme styrket gjennom den. Da er vi til god hjelp for barnets utvikling og utviklingen av barnets selvbilde.

I Rammeplanen står det:

”Barnehagen skal bidra til at barna kan avslutte barnehagetiden på en god måte og møte skolen med nysgjerrighet og tro på egne evner. Barna skal få bli kjent med hva som skjer i skolen og skolefritidsordningen.”

Det er viktig at barna får en opplevelse av at det er en sammenheng mellom barnehage og skole. Derfor skal barna få besøke skolen de skal starte på. Da skal de møte rektor og lærere og bli kjent med skolens fysiske miljø. Det er også viktig å besøke SFO (Skolefritidsordningen) eller AKS(aktivitetsskolen)som det heter noen steder. Å bli kjent med skolen vil gi barna trygghet i overgangsfasen.

Et godt samarbeid mellom barnehagen, foreldrene, skolen og SFO/AKS er avgjørende for at barnet skal bli godt ivaretatt i en overgangssituasjon.

I barnehagen forberedes barna når det arrangeres førskolegrupper hvor barna forbereder seg til overgangen til skole. Det er også viktig at vi som jobber i barnehagen lager en fin avslutning for barnet. Barnehagen har vært en viktig arena i barnets liv, og her har barnet fått mange verdifulle og nære relasjoner. Vi skal hjelpe barnet slik at barnet får avrundet dette på en god måte. Derfor markeres dette ofte med et avslutningsarrangement. Dette kan for eksempel være en fest eller en overnattingstur.