Sosial kompetanse

Sosial kompetanse vil si å kunne samhandle positivt med andre i forskjellige situasjoner og å etablere vennskap og beholde dem over tid.
Sosial kompetanse er noe av det beste vi kan hjelpe barn og ungdom med slik at de kan være best mulig forberedt på voksenlivet.
Sosial kompetanse utvikles gjennom hele livet. Dette skjer i lek, kommunikasjon og samhandling i vår hverdag.

Sosial kompetanse er viktig for å:

• etablere nære relasjoner
• ikke skal utvikle problematferd.
• takle stress og motgang i livet sammen med andre.
• samarbeide godt med andre i skole og jobb situasjoner.

Sosial kompetanse dreier seg om hvordan barnet har det med seg selv og andre barn. Det handler om hvordan barnet utvikler forståelse for følelsene sine og hvordan det etterhvert klarer å regulere følelsene sine. De følelsesmessige båndene barnet har til sine nærmeste kalles tilknytning. Dette gir grunnlag for hvordan barnet oppfatter seg selv og den tryggheten og tilliten den har til verden. Disse tidlige tilknytningsmønstrene vil prege barnet inn i voksenlivet og hvordan det klarer å ha tillit til verden og knytte seg til mennesker.

Sosial og emosjonell utvikling handler også om utvikling av sosial kompetanse. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre barn. Det er også evnen til å ta initiativ til å leke med de andre barna. Det å klare å beholde vennskap over tid viser også at barnet har sosial kompetanse. Sosial kompetanse handler også om å ha forståelse for det som foregår i det sosiale mellom barna og mellom barn og voksne.
Mestring av sosiale ferdigheter utvikles i deltakelse i fellesskapet. Der får barnet tilbakemeldinger på sine handlinger og kan justere sin væremåte. Sosial kompetanse utvikles derfor hele tiden i de situasjoner som skjer i løpet av dagen.

Det er også viktig å huske på at sosial kompetanse utvikler seg gjennom hele livet. Vi har alle litt å lære. I følge pedagogen Kari Lamer kan sosial kompetanse deles inn i 5 hovedferdigheter:

• Empati og rolletaking: Dette innebærer å ha medfølelse med andre barn. Det handler også om å kunne sette seg inn i andres situasjon

• Prososial atferd: Handler om å gjøre positive handlinger for andre og ikke forvente noe tilbake. Barnet skal vise omsorg ovenfor andre barn og voksne.

• Selvkontroll: Barnet kan ta hensyn til andres behov og vente på tur. Det handler om at barnet klarer å tilpasse seg felleskapets behov.

• Selvhevdelse: Barnet skal kunne hevde sine meninger på en passende måte. Det innbefatter å stå for egne valg.

• Lek, glede og humor: Lek, glede og humor er viktig for at de sosiale relasjonene skal utvikle seg. I leken, gleden og humoren møtes barna og vennskapene gror.

I tillegg til disse fem er ansvarlighet og samarbeidsferdighet også viktige ferdigheter i den sosiale kompetansen. Barna må lære å ta ansvar for egne handlinger. De må også ta ansvar for oppgaver for fellesskapets beste. Et eksempel kan være å rydde eller dekke på bordet. Samarbeidsferdigheter handler om å hjelpe til og følge regler og normer. Det er viktig å kunne lytte til andre, oppfatte beskjeder og utføre de oppgavene som blir tildelt.

Følelser

En viktig oppgave vi har er å hjelpe barn og ungdom med å forstå og regulere følelsene sine. Dette er viktig for å ha en god psykisk helse og leve gode liv. Følelsene forteller oss hvordan behov vi har og gir oss motivasjon og glede i livene våre. Samtidig er noen følelser vanskelige og vonde å håndtere. Derfor er det lett å prøve å ignorere følelsene for å prøve å få dem til å forsvinne. Dette kan gjøre at vi mister kontakt med dem, slik kan vi miste evnen til å forstå oss selv og vi kan miste motivasjon og vi kan også utvikle psykiske lidelser. Det fins 10 såkalte grunnfølelser og det er flere vanskelige enn gode følelser.
Som voksen kan vi lære barna og ungdommen at de er naturlige. Vi kan lære dem å gjenkjenne følelsene og godta dem, uten at de skal få ta helt overhånd over livene våre. Det er viktig å lære barna at følelsene forteller oss om hvordan behov vi har. Hvis vi er triste må vi finne et sted å søke trøst. Er vi misunnelige må vi finne ut hvorfor vi føler oss underlegne, or å kanskje finne en måte å dekke det behovet vi har.

Her er en liste over de ulike grunnfølelsene:

INTERESSE
Følelsen av nysgjerrighet og iver. Dette er viktig å støtte opp under og bevare hos barnet.

GLEDE
En boblende og lykkelig følelse.

ØMHET, NÆRHET
Er en varm følelse som er viktig for å kunne knytte seg til andre mennesker og dyr. Det er viktig at barn får oppleve trygg tilknytning og nærhet for å kunne utvikle nære relasjoner som ungdom og voksen.

SINNE
Følelsen kan utløses av konflikter, urettferdighet og redsel. Det er viktig å la barnet/ungdommen utrykke sitt sinne, hvis barnet hele tiden undertrykker sitt sinne kan det bli deprimert. Samtidig er det viktig ar vi hjelper barnet til å kontrollere sinnet sitt, slik at det ikke går ut over dem selv eller andre.

TRISTHET
En tung følelse, ofte er det noe vi savner eller sørger over. Å la barnet gråte og gi trøst er viktig og kan lindre følelsen.

ANGST
Å være redd er en naturlig følelse som tar vare på livet vårt. Men det kan føles veldig ubehagelig, og noen ganger vil angsten bli hemmende for livene ti barne- og ungdommen. Da må vi ta tak i situasjonen.

MISUNNELSE/SJALUSI
Er en litt vond og utilpass følelse. Barnet og ungdommen kan gjøre mye som kan virke rart og forvirrende, så kan det være fordi det opplever oppmerksomhetssjalusi: dette skjer med barnet når noen annen får den oppmerksomhet en selv lengter etter.

SKAM
Skam er en vond følelse som gjør at barnet/ungdommen føler seg mindre og utilstrekkelig. Den gir en følelse av at man er feil. Dette er en vondfølelse som det vanskelig å snakke om. Derfor er det viktig at vi forteller om denne følelsen og forteller at det er noe alle mennesker opplever når vi føler at vi ikke er gode nok.

DÅRLIG SAMVITTIGHET
Dette er en følelse som kommer når barnet eller ungdommen føler at det har gjort, tenkt eller følt noe galt. Det er viktig at barnet får en mulighet til å rette opp det som er galt, og sette ord på hvorfor det føler at det har tenkt eller følt noe galt. Det er ikke alltid at denne følelsen har noen grunn i virkeligheten

AVSKY
Avsky utløses ofte ved at noe føles skittent eller dårlig. Dette er viktig for å holde seg friske.

Dette er en fin animasjon om å støtte barn i sorg: