Overganger
Livene våre består av mange overganger. Hverdagene våre får med ett nytt innhold og nye rutiner. En ny jobb, for eksempel, fører med seg nye oppgaver, nye kollegaer og et nye omgivelser. Selv om vi er voksene når disse overgangene skjer, kan det være ganske anstrengende. Vi kan føle oss utrygge og kanskje litt sårbare. Tenk hvor voldsomt overgangene kan oppleves for barna da?
I den nye rammeplanen er det blitt lagt vekt på at vi ivaretar barna godt i overgangsfasene. Der står det blant annet:
”Når barnet begynner i barnehagen, skal personalet sørge for tett oppfølging den første tiden slik at barnet kan oppleve tilhørighet og trygghet til å leke, utforske og lære.”
Vi skal se på hvordan du kan skaper trygghet i en sårbar situasjon. Vi skal se på hvordan du kan skaper tilhørighet i nye omgivelser.
Når barna begynner i barnehagen får de tildelt en tilknytningsperson. Dersom du er tilknytningsperson er det din oppgave å informere de foresatte om hvordan tilvenningen skal foregå. Det er også din oppgave å fortelle om hvordan hverdagen og rutinene er i barnehagen. Mange foreldre er litt usikre når de skal levere barnet i barnehagen for første gang. Da er det viktig for dem at du gir god informasjon slik at de blir tryggere. Det er også viktig at du får informasjon av foreldrene om barnet- det er de som kjenner barnet best.
Hva er oppgavene til en tilknytningsperson?
- Tilknytningspersonen skal skape et trygt fundament for barnet og foreldrene den første tiden.
- Tilknytningspersonen skal informere foreldrene om hvordan tilvenningsperioden skal foregå.
- Tilknytningspersonen skal informere og forklare foreldrene om rutiner, dagsrytme og andre praktiske forhold
- Tilknytningspersonen skal informere foreldrene om hva barnehagen forventer av dem.
- Tilknytningspersonen skal ved hjelp av en god dialog med foreldrene få innblikk i barnets behov og hva barnet trenger for å gjøre tilvenningen trygg
- Tilknytningspersonen skal forklare foreldrene at det alltid er viktig at de sier i fra til barnet når de forlater barnehagen.
- Tilknytningspersonen skal hjelpe barnet med å etablere vennskap med andre barn og være tilgjengelig for barnet og foreldrene.
For at barnet skal føle seg trygg i barnehagen er det viktig at dere får en trygg tilknytning. Barnets behov for tiknytning er like vesentlig som barnets behov for mat, drikke og søvn. Men hva er egentlig tilknytning? Tilknytning betyr at man har den gode følelsen av å høre sammen.
Det finnes en modell som forklarer oss hvordan vi skaper god tilknytning til barna. Den er god å bruke i tilvenningsfasen. Den ser slik ut:
I denne modellen er det du som er hendene, du er både en trygg base for barnet og en trygg havn. Barnets behov endrer seg i løpet av dagen. Av og til er hun aktiv, nysgjerrig og selvstendig. Da trenger hun deg som en trygg base sånn at du kan støtte henne i denne utforskningen. Da kan du lese av modellen at barnet trenger deg til å passe på og hjelpe seg. Ved at du gleder deg sammen med henne gir du barnet mer kraft. Så kan noe skje, kanskje hun slår seg, blir trøtt eller redd. Da trenger hun deg som sin trygge havn. Du beskytter henne, trøster henne og viser godhet. Det står i modellen at du også skal hjelpe barnet å organisere følelsene. Det betyr at du hjelper henne til å lage en sammenhengende forklaring på hva som har skjedd. Du viser også barnet at du forstår følelsene hennes. Du som voksen skal ikke avlede barnet men respektere de følelsene det har. Slik støtter du barnet.
I din trygge havn lades barnet opp til nye opplevelser. I denne tilliten skapes et dyptfølt bånd – en god tilknytning.
Fra barnehage til skole
Før barna slutter i barnehagen skal du gi dem en best mulig overgang til skolen. Alle barna skal føle seg trygge og ivaretatt i overgangen. I overgangsprosesser er barna sårbare og ofte litt usikre. Hvis du er nærværende, åpen og lyttende ovenfor barnet i denne prosessen skaper du trygghet i en ny situasjon. Det er viktig at du tar deg tid til å høre på barnets tanker og bekymringer. Ved å anerkjenne barnets følelser og sette ord på situasjonen vil barnet føle seg tryggere. Målet er at barnet skal mestre overgangen godt og komme styrket gjennom den. Da er vi til god hjelp for barnets utvikling og utviklingen av barnets selvbilde.
I Rammeplanen står det:
”Barnehagen skal bidra til at barna kan avslutte barnehagetiden på en god måte og møte skolen med nysgjerrighet og tro på egne evner. Barna skal få bli kjent med hva som skjer i skolen og skolefritidsordningen.”
Det er viktig at barna får en opplevelse av at det er en sammenheng mellom barnehage og skole. Derfor skal barna få besøke skolen de skal starte på. Da skal de møte rektor og lærere og bli kjent med skolens fysiske miljø. Det er også viktig å besøke AKS. Å bli kjent med skolen vil gjøre barna tryggere i overgangsfasen.
Et godt samarbeid mellom barnehagen, foreldrene, skole og AKS er avgjørende for at barnet skal bli godt ivaretatt i overgangssituasjonen.
I barnehagen forberedes barna når det for eksempel arrangeres førskolegrupper hvor barna fordyper seg i ulike temaer. Evnen til fordypning er en viktig kompetanse som barna får stor nytte av på skolen. Det er viktig at vi som jobber i barnehagen lager en fin avslutning for barnet. Barnehagen har vært en viktig arena i barnets liv, og her har barnet fått mange verdifulle og nære relasjoner. Vi skal hjelpe barnet slik at barnet får avrundet dette på en god måte. Derfor markeres dette ofte med et avslutningsarrangement. Dette kan for eksempel være en fest eller en overnattingstur.
Tips til eksamen:
I noen eksamensoppgaver er det spørsmål om hvordan vi kan ta imot flerspråklige barn i barnehage og SFO. Her er noen punkter:
– Foresatte kan få tolk med seg i oppstartsamtalen
– Oversett rutiner for oppstart og tilvenning
– La foresatte få bilder eller en oversatt liste av utstyr og klær som barna trenger i barnehagen/SFO
– Foresatte kan lage en liste over hverdagsord på morsmålet, hvis barnet ikke forstår norsk.
– Oversett rutiner for oppstart og tilvenning
– La foresatte få bilder eller en oversatt liste av utstyr og klær som barna trenger i barnehagen/SFO
– Foresatte kan lage en liste over hverdagsord på morsmålet, hvis barnet ikke forstår norsk.