Eriksson

Erikssons psykososiale stadier – menneskets åtte aldre
Erik Homburger Erikson (1902-94) ble født i Danmark men vokste opp i Tyskland og flyttet som voksen til USA. Som psykolog er han særlig kjent for sin teori om personlighetsutvikling.. I følge Erikson utvikler personligheten seg i åtte faser knyttet til bestemte alderstrinn han kalte mennesket åtte aldre. Hver fase inneholder kriser og muligheter. Erikson var spesielt opptatt av barnets følelsesmessige og sosiale utvikling og vektlegger betydningen av det miljøet barnet vokser opp i

FaseGrunnleggende problemstilling i denne fasen
Tillit eller mistillit
(0–1,5 år)
Utvikling av trygghet og tillit til omgivelsene. Barnet føler trygghet, behag og glede eller utrygghet, ubehag og sinne.
Grunnleggende selvstendighet eller skam og tvil (1,5–3 år)Barnet gjennomgår en sterk fysisk, intellektuell og språklig utvikling. Et ønske om selvstendighet kan skape konflikter. Barnet kan få en følelse av skam og nederlag når det ikke greier å innfri foreldrenes forventninger.
Initiativ eller skyldfølelse (3–6 år)Barnet har stort energioverskudd, er nysgjerrig og initiativrik. Sterk trang til opposisjon og frigjøring fra foreldre og andre som bestemmer over det. Kan gjøre ting det vet det ikke har lov til. Kan føre til skyldfølelse.
Arbeidsiver eller underlegenhet (6–ca. 12 år)Skolealder, barnet lærer seg å arbeide med oppgaver sammen med andre. Sammenligning med andre kan gi følelse av mestring eller underlegenhet. Tilpassede krav til barnet er viktig.
Identitet eller rollekonflikt (ungdomstiden)Det skjer store fysiske og psykiske forandringer. Å bli trygg på hvem en er. Konflikter mellom ulike roller en opplever, f.eks. som flink elev og tøff i vennegjengen.
Nærhet eller isolasjon (tidlig voksenalder)Identiteten er grunnlagt, og en er klar for vennskap og kjærlighet på et dypere plan. Dersom en mislykkes i nære forhold til andre, kan en oppleve en følelse av isolasjon, kjenner seg alene.
Produktivitet eller stillstand (midtveis i livet)Det er viktig å finne mening i og lykkes i arbeidslivet, å få barn og ta seg av dem. Å lykkes med dette gir styrke og en følelse av mestring. Å mislykkes kan gjøre at utviklingen stopper opp, en mister interessen for jobb og familie.
Jeg-integritet eller fortvilelse (alderdommen)Er tilfreds med det en har gjort og oppnådd, har funnet en mening med at livet går videre gjennom nye generasjoner, eller lever med en følelse av at livet har passert uten at en egentlig har funnet mening med det.

Du skal nå bli kjent med Erik H. Eriksons teori om den sosiale utviklingen. Vi konsentrerer oss om utviklingen i barne- og ungdomsårene

0-1½ år: Grunnleggende tillit eller mistillit
Barn som har voksne rundt seg og som viser omsorg og dekker de behovene har vil det utvikle en grunnleggende tillit til andre mennesker. Barn som vokser opp med voksne som ikke makter å gi barnet omsorg, kan få vansker med å stole på og vise tillit til mennesker rundt seg senere i livet.

1½ -3 år: Selvstendighet eller tvil
Barn i denne alderen trenger hjelp til mange ting, men har lært seg mange nye ferdigheter.. Når barnet får oppgaver det mestere og får oppmuntringer og gode tilbakemeldinger utvikler de sin selvstendighet.. Et barn som får mye kritikk kan bli usikkert og tvile på sin egen evne til å mestre oppgaver. Denne tvilen kan også følge barnet inn i voksenlivet.

3-6 år: Initiativ eller skyldfølelse
I denne perioden vil barnet gjerne prøve nye ting og forstå verden. Det er viktig at barnet får lov til og utforske å teste ut ulike sider ved sin egen personlighet. Dette gjør barnet gjennom ulike aktiviteter og særlig viktig gjennom lek. Dette er viktig for at barnet skal ta vare på seg selv og vise initiativ. Barnet skal få tro på seg selv og senere vise initiativ. Barnet lærer forskjellen på rett og galt når vi setter grenser for dem. Barnet får skyldfølelse dersom det har gjort noen galt. Dersom barnet får veldig mye kjeft og irettesettelser, kan barnet utvikle skyldfølelse og bli passivt.

6-12 år: Arbeidsevne eller mindreverdighet
Venner blir nå viktigere og viktigere for barnet. Barnet begynner å sammenligne seg med andre barns prestasjoner.. Barnet trenger nå positive tilbakemeldinger for å få tro på seg selv og sine evner. Det er veldig viktig at barnet føler seg selv som dyktig og har tro på seg selv. Hvis barnet stadig oppleve at et ikke mestrer kan det føle at det ikke strekker til og er godt nok. Barnet kan få mindreverdighetskomplekser. Det er viktig å løfte frem barnets sterke sider slik at det utvikler arbeidsevne og en tro på seg selv.

Ungdomstid: Identitet eller rolleforvirring
Dette er en fase med store forandringer for barnet.. Ungdommen utvikler sin identitet. Hvem er jeg egentlig? Det må akseptere seg selv for å få det godt og stå trygt. Ungdommen skal løsrive seg fra foreldrene og tar mer og mer ansvar for sitt eget liv. Det er viktig at oppgavene og ansvaret øker ettersom ungdommen vokser. Sammen med positive tilbakemeldinger gir dette grunnlag for en positiv identitetsutvikling. Hvis vi stiller krav og har forventninger som ikke stemmer med ungdommens mestringsnivå og det bildet den unge har av seg selv, kan det føre til identitetsproblemer.

Skroll til toppen